Dikt til mamma

Tenkte du aldri kjære mamma,
den gang du ble gravid.
Da vi ble lenket sammen, og du følte det ble liv.
I alle drømmer om meg, hvor du planla alt så vel,
da du merket at jeg sparket , da du la deg hver enkveld.

Tenkte du aldri, kjære mamma,
at kanskje jeg la planer og...
At jeg valgte helt på egenhånd, en mamma å stole på.
En mamma som luktet søtt og hadde silkemyke hender.
En hjelpsom, kjærlig skapning som kjærlighet meg sender

Tenkte du aldri,
da du planla å få meg.
At jeg lette blant mange, og til slutt fant jeg deg.
Og da jeg lå i dine armer, og du kikket ned på meg,
da var jeg kjempe lykkelig fordi
jeg valgte deg! ♥

Kom øve dette dikte i kveld, sunns d va så koseligt! Såg i jønå gamle bilder, e løye å se koss møje Sikke har forandra seg, d skjer så ufatteligt møje heila tiå. Hu får mar og mar personlighet, og e blitt ein liden skøyar. Sunns d e kjempestas når me ler av u! :) I kveld snakte u me farmor i telefonen, men u hadde sje någe særligt å komma me, hu hadde någen viktige beskjedar å gje t någen andre derimot, så då satte u farmor på vent å prøvde å ringa ett par andre i mens. Når pappa trykte tbage t farmor, fannt u ut at u sko t opp samtalen, sånn at u konne bevisa alle lovnadar farmor sko komma me, i tilfelle u sa u sko få “nomm” eller någe :) Når farmor la på blei u kjempe snakkesalige, og lo seg nesten skakk av at u trampte hardt på golve, små barn – små gleder! :)
D e jo ganske typisk at ein går å skrøyde øve at u e blitt så snakkesalige, så når u e på “utstilling”, ja då e u tause så ein krakk. Huske i fjor når me sko på besøg t Emil Johan, Mallin og Egil for å visa fram de små… Både eg og Mallin hadde skrøyda hemningslaust øve at de små va så snille, aldri grein osv. Den kvelden skreig de begge mar enn de någen gong har gjort verken før eller itte (trur eg då…).
I kveld har eg så smått begynt å pakka, du og du så kjekt (NOT!) D ska skiftast vinduer og altandører her i løbe av sommaren, så alt må vrengast på håve, all vindusskjerming må vekk, møbler må flyttast på, ting må skruast vekk osv. Så d bler nok sje tidenes stemning når me ska stå me rævå i vere å pakka i rode mens ei snuppa sprade rundt å drar de tingå me har pakt utav igjen. Så eg glede meg!!!